Pajenn:X3 - Sketla Segobrani vol 2 1924.djvu/144

Eus Wikimammenn
Adlennet eo bet ar bajenn-mañ
— 142 —


T


tachennad gg. étendue (de).
talvezout da servir à ; talvezout war valoir plus que ; talvezout kement ha, talvezoat da lavarout, talvezout vouloir dire.
taolenni représenter, dépeindre, décrire.
taolerez-vein gg., taolerez-daredou lïester taolerezed- baliste, catapulte ; ar wareg l’arc ; ar stignad-kerden le ressort de cordes ; ar fust la pièce de bois principale ; ar c’haran le conduit ; an antellerez gg. l’appareil à tendre ; an harz, an dleizenn l’arrêt ; dizleizenna faire fonctionner le déclic ; an hed-tenn la portée ; an dared, le trait ; ar boled lïester boliji le boulet.
taran g. tonnerre ; taranad coup de tonnerre ; tarani tonner (Gwened) ; taranou cataracte (ano-lec’h).
tarvoal à demi-chauve.
tav g. silence ; war-dav en silence.
tavantek misérable, nécessiteux ; tavantegez gg. misére, pauvreté.
temz-aer, temz-amzer climat ; temz-korf tempérament ; temz-hin climat.
tenv g. sève (Kerne).
termen : dont d’e dermen prendre fin ; kas d’e dermen mener à fin, achever ; termeni borner.
test g., testenn gg. sujet ; testou delwennou des sujets de statues (Notennou I, p. 21) ; testenn eur werz-veur le sujet d’un chant épique (VI, 24).
teuzi diwar goar kollet (an) (la) fonte à cire perdue (Notennou VII, p. 54).
tevel war eun dra passer une chose sous silence ; tevel (da goueza) cesser, cesser de tomber (pluie).
Tibetad Tibétain, lïester Tibetiz ; ejen tibetad yack (bos grunniens) ; ejen indezad zébu (bos indicus).
tilh tilleul.
tiz g. vitesse, hâte ; a-diz rapidement.
tok-houarn g. casque de fer ; tog-brezel casque (en général) ; tokhouarnet recouvert d’un casque, casqué.
tolzenn gg. masse, lingot.