Pajenn:X3 - Sketla Segobrani vol 2 1924.djvu/143

Eus Wikimammenn
Adlennet eo bet ar bajenn-mañ
— 141 —

Sina (Bro-) Chine ; Sinaad Chinois, lïester Sinaiz.
solieradur g. étage.
span g. pause, cesse ; spanaat faire une pause, cesser, s’interrompre.
sparfadur g. aspersion ; — dour-glanaat — d’eau lustrale.
Sparta Sparte ; Spartad habitant de Sparte, Spartiate, lïester Spartiz ; eun doare dibab Spartiz une sorte de sélection spartiate.
speurenn gg. paroie, cloison, lïester -ou ha speurinier.
spez g. apparence ; fantôme.
spis, spes clair, distinct, beau, noble, a. g. ha rgv. spis-wel clairvoyance ; spis-weler clairvoyant ; spisa rendre clair, distinct, publier, indiquer, informer (Gwened spisein publier ; kembraeg hysbysu annoncer, informer) ; spisivelouriez gg. divination, seconde vue.
staon gg. étrave, proue.
stel-gwarez g. dais protecteur.
ster g. sens, signification (yez Treger ; kembraeg ystyr) ; sterad sémantème ; steroniez gg. sémantique.
steredoniez, gg. astronomie ; steredoniour astronome ; steredour astrologue ; steredouriez astrologie.
stokadenn gg. action de heurter.
strad g. fond (de la mer, etc.), cale (d’un navire) ; mont d’ar — couler (à fond), s’enfoncer.
strink g. cristal.
striva (en em) faire des efforts ; hep en em striva sans se donner de peine, sans faire d’efforts ; distriv, distriv-kaer sans effort, sans aucun — ; strivant actif, qui s’efforce ; striva da s’efforcer de.
strivella étriller.
striz : an hanv, kemeret ez striz, a zo anezan tri miz l’été, au sens étroit, comprend trois mois ; striz-ode défilé.
stroll : ano-stroll nom collectif.
strons g. stronsadenn gg. ébranlement, secousse ; stronsa, stronsadenni ébranler, secouer.
stuc’h plumes ; stuc’henn gg. une seule plume ; — saez pennon de flèche ; stuc’henna eur saez empenner une flèche.
stuzia donner une façon (culturale) à.
suraval citron (kembraeg).