Geriadurik

Eus Wikimammenn
Mont d’ar merdeerezh Mont d’ar c’hlask
R. Prud’homme, 1903  (p. 361-365)



*GERIADURIK [1]


————
A

Abek = cause.
Abof = timide.
Abostoler = sous-diacre.
Aket = soin.
Anoaz = émotion.
Aouraval = orange.
Ardamez = armoiries.
Arem = bronze.
Asgre = poitrine.
Autre = permission, licence.
Auzer = auteur.
Avieler = diacre.
Azeuli = adorer.

B

(a-wejo troet euz P)[2]

Balzam = baume.
Boaz = coutume.
Bourz = bord.
Bragal = piaffer.

K

(a-wejo troet euz G)

Kæ (mont d’as) = s’approcher de toi.
Kalve = charpentier.

Kan = lit d’un cours d’eau.
Kannad = messager ; consul.
Kanval = chameau.
Kefridi = commission.
Kelc’h = cercle.
Kelendi = maison d’éducation.
Kemenn = annoncer.
Kertri = paresse.
Klbellat = se baigner.
Kilhok = coq.
Kinnig = offrande.
Klastr = cloître.
Kloer = clergé.
Klotan = s’accorder.
Kloueden = claie.
Kompezen = esplanade.
Kompot = compartiment.
Koun = souvenir.
Kreisdouarek = Méditerranée.
Kuchen = mèche.
Kunf = doux.

D

(a-wejo troet euz T)

Dam… = presque.
Damani (en-) = à cause de, parce que.
Danzen = préparer.
Darz, dard ; (a-zarz) = à pic.
Dazorc’hi = ressusciter.
Delid = mérite.
Dereout = convenir.
Deun = fond.
Deuri = déluge.
Dibradan = soulever de terre.
Didan = éteint.
Didu = amusement.
Difazian = détromper.
Dinaou = pente.
Diougan = prophétie.
Diratouz = qui mange toute sa ration.
Divesker = jambes.
Divez = fin.
Divi = épuisé de fatigue.
Divoazan = se déshabituer.
Diweuz = lèvres.
Dlead = devoir.
Dremm = visage.

E

Eget = que, après un comparatif.
Ehan = repos.
Enaoui = allumer.

Enkleo = entente.
Eoul-men = pétrole.
Erbedi = recommander.
Eskerb = écharpe.

F

(a-wejo troet euz P)

Fagn = ordures.
Fouken = chaumière misérable.
Foulin = entonnoir.
Fræz = clair.
Froud = torrent.
Futet = gaillard.

G

(a-wejo troet euz K)

Geriadur = dictionnaire.
Goakolier = bourrelier.
Goalc’h = satiété.
Goall = faute.
Goarek = arc.
Goastan = ravager.
Goeled = fond.
Goest da = capable de.
Gorrek = lent.
Gouez d’ar verdidi = disent les matelots.
Graduz = agréable.
Gre = sablonneux.
Grouan = gravier.
Gup = vautour.
Gwign = signe.
Gwinien = vigne.
Gwir = vrai ; droit (le).
Gwispon = pinceau.

H

Habask = doux.
Hegarad = aimable.
Helibini = à qui mieux mieux.
Heligentan = à qui mieux mieux.
Heor = ancre.
Herr = rapidité.
Hevelep = semblable ; tel.
Hiviziken = désormais.
Hogen = mais.

CH

Chatal = bétail.

C’H

(a-wejo troet euz K pe G)


I

Iskiz = extraordinaire.
Ividik = tempe.

J

Jo = cheval.
Juben = interprète.

L

Larg = généreux.
Lazdi = abattoir.
Lenn = étang.
Lid = cérémonie.
Lieten = ruban.
Linenni = dessiner.
Livaden = déluge.

M

Mennad = désir.
Mennoz = pensée.
Merc’hoden = pantin.
Merdead = marin.
Miñz = escalier.
Mirdi = musée.
Mistr = joli.

N

Nanf (war ma-) = de mon petit train.
Niver = nombre.

O

(oa, oe, oue, a-wejo troet euz Goa, Goe, Goue.)


P

Pallen = couverture.
Peniti = ermitage.
Peuz… = presque.
Plede = plaidoyer.
Preder = soin.

R

Ratoz (a-) = à dessein.
Raz = détroit.
Ribl = rivage.
Rouez = rare.

S

Sankan = piquer.
Sautran = souiller.

Seien = Ruban.
Skoasel = ornière.
Skramm = écran.
Speuren = cloison.
Staon = palais (partie de la bouche).
Streuvel = grande besogne.
Stroez = broussailles.
Stroll = groupe.

T

(a-wejo troet euz D)

Tarz = irruption.
Telten = tente.
Teuzi = fondre.
Timat = vite.
Tizout = atteindre.
Torchad = bouchon.
Touellan = tromper.
Tourni = tapage.
Treizer = passager.
Tremor = outre-mer.
Truajo = droits.

U

Ursel (na bugel nag -) = aucun enfant.

V

(a-wejo troet euz B pe m)

Vogalen = voyelle.

W

(a-wejo troet euz Gw)


Y

Yez = langue.
Youl = volonté.

Z

(a-wejo troet euz D, S pe T)



————
  1. Evel en gallek eo urzet al lizerenno, nemet e kaver K e-læc’h C ; CH ha C’H goude H.
  2. Neuze e fell klask dre P.