369
LA LÉGENDE DE SAINT ISODORE
4. — Er mehuel oé én ti guet-ou
En hum glemé bras a nehou.
5. — « — Er mæstig quér n’er gouiet quet :
« Isidor doh ne labour quet.
6. — Hed enn eu ben en dès nen dé,
« Ne hra quin nameid pedein Doué
7. — « Lahet é d’ein mé men divréh
« Ê hobér labour én é léh.
8. — « — Nen dé quet aveid pedein Doué,
« Isidor, en hou kôpran mé ;
9. — « Mæs eid secour me mehueleu
« De labourat doar em farkeu.
10. — « — Me mœstig quér, ne fachet quet,
« Ahoel quent m’hou pou me hleuet :
11. — « Perpet, el ur guir servitour,
« E mès eid oh groeit me labour
12. — Laret t’ein hoah petra gobér
« Ha ne vankein quet t’em devér.
13. — En ternoz vitin, pe sawas,
Bet ean davaiet t’er park bras ;
14. — D’er park bras é oé davaiet
Aveid distonn doareu kalet.
15. — Ê vœstr e hias, hemb gout tehou,
De dal er harh eid kuh doh t’hou.
16. — De dal er harh aveid guélet
Mar en devehé labouret.
17. — Pe sonas er hloh d’en ovren,
Isidor e lauskas é den.
18. — Isidôr e lauskas é den
Aveid hum lakat é peden.
|