Pajenn:Dizanv - Choæs a Gannenneu spirituel aveit er Retræt.djvu/21

Eus Wikimammenn
Ar bajenn-mañ n'eo ket bet adlennet

Dré ur pehet veniel, Afflige e ret er Speret glan: Bou fauteu continuel E gouci bras hou 9’inean: Ne ra mui meit languissai Tostiq d’en abym éahus: Mar da dehi trebuch^l, £ couéh ér stad malhurus* Dré ur pehet veniel, Hui è zizinour hun Doué, ' Mui eit n’en inour, u’er mél Ol oevreu mad hou puhé $ Ne vehait jamaes capabl Hou s’hunan d’en efifacein, Hemb secour goêd adorabl Jesus marhue eit hur sauvein* Guet ur pebet veniel Pe vehai èliet tennein A greis er ilamme eternel Ol er ré zou é losquein: N%llou quet ou délivrance Inourein cjuement un Doué, E1 m’cn dizinour ofifance Hr blesse groeit d’é garanté. D’bou chonge, è ma veniel, T.it chom én ou ne ret cas; O, daüedigueah cruel, Egri ihuel urSantbras! (S.^Bernard.) O blasphême abominabl lnemb d?er Speret-santel! Ah! ri*en dé auet pardonabl/ Doh-l’ou é fal deoh derhel. Ag er pehet veniel Ne vehait quet pardonel, B ,yGoog[e l8 Cannenne